Tøyen Torg

Stedsidentitet

Tøyen er ett av de mest mangfoldige, internasjonalt orienterte, nyskapende, og ekte stedene i Oslo. Tøyen Torg er det stedet i Oslo som har størst potensiale i å være en brobygger mellom øst og vest, gammelt og nytt, rik og fattig. Her møtes hele Norge.

Når Tøyen Torg skal begynne å skape gode aktiviteter, som forteller en historie om Tøyen, så er det viktig å ha dette med som et bakteppe. En identitet for Tøyen Torg må være noe alle kan identifisere seg med, og samtidig være stolte av.

 Mulan, en av artistene som engasjerte under Musikkfest på Tøyen (foto: Ola Vatn)

Mulan, en av artistene som engasjerte under Musikkfest på Tøyen (foto: Ola Vatn)

Noe av det viktigste for torget på Tøyen tror vi er å fokusere på økt kunnskap, også i aktivisering. Kunnskap bygger kultur, og vil være et sentralt virkemiddel i denne sammenheng, samtidig som dette må gjøre på tøyensk vis. 

Økt kunnskap på tøyensk vis skal bygge morgendagens torg


Fremtidens møteplass

Gjennom århundrer har torgene hatt en sentral og viktig plass i byenes utvikling. Torgene har vært knutepunktene, samlingsstedene, handelsplassene, møteplassene. Rett nedenfor Tøyen Torg, i krysset Oslogate/Bispegata, lå Oslos torg fra 1200-tallet. I århundrene som fulgte vokste stadig flere torg opp i Oslo, som nabolagenes møteplasser og steder der varer kunne omsettes. Gjennom slutten av forrige århundre, og stadig sterkere mot slutten og inn på 2000-tallet, mistet torgene i Norge sin betydning. Handelen ble overført til kjøpesentrene, som også tok over rollen som møteplasser for lokalsamfunnene. Nå står denne utviklingen på ny overfor en brytningstid, der teknologien utfordrer de tradisjonelle og fysiske handlemønstrene. Mennesker har fortsatt et behov for fysiske møteplasser. Torgene kan slik sett nå få sin renessanse. Ut fra dette vil Tøyen Torg kunne være en inspirasjon for andre.

Oslo utviklet også sin egen «Kommunedelplan for torg og møteplasser» i 2009. Her er det mange gode anbefalinger til utvikling av torg. I internasjonal byutvikling har også torgenes rolle fått forsterket fokus og oppmerksomhet. I 2012 kom også rapporten «Placemaking and the Future of Cities» ut, utarbeidet av Project for Public Spaces på oppdrag fra UN Habitat Sustainable Urban Development Network. Den har i flere år vært benyttet som grunnlæring for stedsutvikling, og innholdt ti prinsipper for gode steder:

  1. Gjør gater om til steder.
  2. Skap plasser, parker og torg som flerbruksdestinasjoner.
  3. Styrk lokalt næringsliv gjennom markeder.
  4. Tegn bygningene slik at de støtter plassene.
  5. Knytt et lokalt helsetiltak til torget.
  6. Tenk nytt og involver nabolaget i planleggingen.
  7. Bruk «The Power of 10» til å aktvisere mer.
  8. Lag en konkret agenda for utvikling av plassene.
  9. Begynn i det små. Test og prøv ut.
  10. Omstrukturer det offentlige til å kunne støtte utviklingen av plasser og torg.

    Alt dette kan skje på Tøyen Torg.

musikkfest_toyen-OV-73.jpg

Tøyensk

Noe ekte, energisk, variert, unikt, genuint, oppriktig, nært, inkluderende, åpent, imøtekommende, tilgjengelig, personlig, oppriktig. En upolert smeltedigel for ulike livsfaser og ulike livskår.


Inkludering

Tøyen er en smeltedigel av ulike kulturer, på godt og vondt.

Det er et sted med brytning, med mangfold. Her blomstrer annerledesheten, fordi alle er annerledes. Annerledesheten er er verdi vi ønsker å dyrke, men det er utfordrende. Nettopp fordi det er utfordrende skal og kan Tøyen Torg spille en rolle. Det skal bli stedet der alle kan møtes, og nettopp på denne måten vil vi fylle innhold til begrepet "morgendagens torg".

Ny energi og vitalitet har kommet gjennom ulike initiativ og enkeltpersoner, ildsjele, mødre og fedre fra ulike kulturer som har kjempet hardt for å kunne bidra i sitt lokalmiljø – for at deres egne barn skal kunne vokse opp i trygge og gode omgivelser og få en bedre fremtid. Dette grasrotinitiativet og engasjementet har vært fundamentalt i å lykkes med å løfte Tøyen. Mange små og store løft for Tøyen gjør at bydelen vokser og utvikler seg i riktig retning. 

Etter Tøyenkampanjen startet for fullt i 2011 kom også Tøyenavtalen, knyttet til flyttingen av Munch-museet til Bjørvika. I 2013 inngikk gårdeierne på Torget og Oslo Kommune en avtale om opprustning av både fasader og torgdekke. Det har tatt litt tid, men innen sommeren 2018 er alt dette ferdig. Nå gjenstår det å bruke torget riktig, og å inkludere nabolaget og gjøre det tilgjengelig for alle.

Innen byutvikling har ordet «medvirkning» vært et stadig viktigere begrep de senere årene, og det har absolutt vært - og er fortsatt – viktig på Tøyen Torg. Rundt torget finnes det et uttall sosiale entreprenører, oppstartsbedrifter, initiativ, teknologimiljøer, næringsliv, butikker og restauranter, religiøse og etniske miljøer og samlingssteder, interesseorganisasjoner, kulturinstitusjoner, offentlige virksomheter, og en rekke frivillige aktører. Alle med et sterkt og viktig engasjement for Tøyen og nabolaget rundt torget. Samtidig er det også veldig mange som fortsatt står utenfor alt dette. Vi ønsker oss et inkluderende torg.

Tøyen Torg skal være alles torg. Derfor må de kunne være med på hvordan torget skal oppleves og utvikles.


musikkfest_toyen-OV-2.jpg

Kunnskapsløftet

Hvis navet i alle våre aktiviteter og alt vi gjør handler om å bygge kunnskap - og dette løftet gjennomsyrer alle våre tiltak - så vil vi sikre at vi greier å skape "morgendagens torg". 


Aktivisering

En forutsetning for all aktivisering er at torget til enhver tid skal oppleves åpent, tilgjengelig og inkluderende. I dette ligger det også å finne den rette balanse på aktiviteter, slik at de aktivitetene som programmeres og skapes der ikke gjør at torget oppleves som lite tilgjengelig. Aktivitetene må være på nabolagets premisser, og det skal være åpent for at lokale initiativ slipper frem på torget. 

Det skal aldri koste penger å oppholde seg på torget. Alle aktiviteter skal utvikles slik at de oppleves å være inkluderende, inviterende, åpne, og til glede og nytte for de som bor i nabolaget. Torget skal også kunne være en lokal markedsplass, og vi åpner opp for ulike typer markeder. Og vi ønsker da selvsagt markeder med lokal tilknytning. Og vi ønsker oss ulike typer aktiviteter som skal komme nabolaget til gode. 

Alt dette krever styring, ledelse og koordinering. Hvis ikke vil det lett bli et kaos, og vi ønsker heller ikke at uønskede aktører skal benytte seg av torget. 

Derfor starter vi nå i 2018 denne langsiktige planen for aktivisering og organisering, en plan som i første rekke varer i tre år.  Gjennom medvirkning, inkludering og lokalt engasjement skal aktiviteter på torget ønskes velkommen og stimuleres. Så skal vi også utvikle samarbeid med mange ulike typer aktører, som kan bidra til både å løse de utfordringer vi har og samtidig skape et sterkere økonomisk fundament for å utvikle Tøyen og nabolaget videre. 

Ved å gjøre aktiviseringen på tøyensk vis - med et element av kunnskap - skal dette torget også bidra til å løfte Tøyen.